Thai med latinske bokstaver: hvorfor «sawasdee», «sawatdee» og «sà-wàt-dii» finnes side om side

Thailandske ord dukker opp med mange forskjellige skrivemåter i latinske bokstaver fordi det ikke finnes ett system som alle bruker. Det offisielle systemet, RTGS, er det du ser på veiskilt og kart, men det viser verken toner eller vokallengde. Systemer for elever, som det vi bruker på dette nettstedet, legger til aksenter for tonene og dobler de lange vokalene, og lingvister bruker IPA. «Sawasdee», «sawatdee», «sawatdi» og sà-wàt-dii er alle forsøk på å skrive det samme ordet: สวัสดี, «hei».

Hvorfor er det så mange måter å skrive thai med latinske bokstaver?

Thai har trekk det latinske alfabetet aldri ble laget for: fem toner, korte og lange vokaler som endrer betydningen, vokaler som ʉ som alfabetet ikke har noen bokstav for, og tre forskjellige slags p (บ, ป og พ). Hvert system må bestemme hva det skal vise og hva det skal utelate, og ulike systemer bestemmer ulikt.

I tillegg finnes det et dypere skille mellom to mål:

• Translitterasjon kopierer bokstavene. Thai staver «hei» med en ส (s) til slutt i andre stavelse, så en bokstav-for-bokstav-skrivemåte gir «sawas-».
• Transkripsjon skriver lyden. Denne ส uttales t til slutt i en stavelse, så en lydbasert skrivemåte gir «sawat-».

Legg til engelske skrivevaner («ee» for en lang i), så har du hele familien:

RTGS: den offisielle translitterasjonen

Royal Thai General System of Transcription (RTGS) gis ut av Det kongelige thailandske instituttet; gjeldende versjon er fra 1999. Systemet brukes til stedsnavn, kart, offentlige dokumenter og de fleste veiskilt, og det står bak skrivemåter som Krung Thep (Bangkok), Thong Lo eller Phrom Phong på BTS-kartet.

RTGS ble laget for å være enkelt å skrive med vanlige latinske bokstaver, og derfor utelater det mye:

• Ingen toner. Ingenting i skrivemåten forteller om en stavelse stiger, faller eller holder seg flat.
• Ingen vokallengde. Korte og lange vokaler skrives likt.
• Sammenslåtte vokaler. De to thailandske o-lydene (โ og อ) skrives begge o; แ er «ae», ʉ-lyden er «ue», og ə-lyden er «oe».
• Én skrivemåte for to konsonanter. จ og ช skrives begge «ch», selv om จ er uaspirert og ช aspirert.

Resultatet er at svært forskjellige ord kan dele én RTGS-skrivemåte:

«Nær» og «langt unna» ser helt like ut i RTGS. Det går fint på et veiskilt, der du bare trenger å kjenne igjen et navn, men det holder ikke for å lære å snakke.

Veiskiltene beholder også noen skrivemåter som er eldre enn systemet. Skiltet for den store avenyen i Bangkok sier Sukhumvit, mens streng RTGS ville skrevet Sukhumwit; flyplassen heter Suvarnabhumi, en skrivemåte basert på sanskritformen av navnet, mens RTGS gir Suwannaphum og thailendere sier sù-wan-ná-puum.

Hvorfor «kh», «th» og «ph» ikke er det de ser ut som

I RTGS betyr en h etter k, t eller p at konsonanten er aspirert: uttalt med et lite pust etter, som k i «kake» eller p i «pute». Uten h er den uaspirert, som k i «skole» eller p i «spille». Den står aldri for den engelske th-lyden i «think» eller ph i «phone».

th i Thailand er altså bare en vanlig t, som i «tak», Thong Lo er tɔɔng-lɔ̀ɔ, og Phuket er puu-gèt, uten noen f noe sted.

Systemet på dette nettstedet skriver den samme kontrasten fra motsatt side. Det beholder k, t, p for de aspirerte lydene og bruker g, dt, bp for de uaspirerte:

Den uaspirerte ต ligger mellom norsk d og t, og ป mellom b og p: «dt» og «bp» minner om denne mellomlyden og er ikke to bokstaver som skal uttales etter hverandre. Når du kjenner konvensjonen, er ขอบคุณ kɔ̀ɔp-kun her og «khop khun» i RTGS: samme ord, samme lyder.

Systemer med toner for elever

Lærebøker og apper trenger det RTGS utelater, så de fleste bruker sitt eget system. Translitterasjonen på dette nettstedet er i Paiboon-stil, den typen som ble gjort kjent av lærebøkene fra Paiboon Publishing:

• tonene er aksenter på vokalen: mellomtone har ingen (maa), lav tone grav aksent (jàak), fallende tone cirkumfleks (mâi), høy tone akutt aksent (kráp) og stigende tone hake (pǒm);
• lange vokaler dobles (dii, sǔun), korte skrives enkelt (jèt);
• vokaler som mangler i det latinske alfabetet får egne symboler: ʉ (chʉ̂ʉ), ɔ (kɔ̀ɔp-kun), ɛ (mɛɛo), ə (dəən);
• stavelsene i ett ord bindes sammen med bindestrek (sà-wàt-dii).

Andre lærebøker bruker andre konvensjoner, som «aw» for ɔ eller tonetall etter hver stavelse. Ingen av dem er feil; det viktige er at systemet viser toner og lengde, og at du holder deg til ett. Translitterasjonsnøkkelen i alfabetguiden vår oppsummerer alle symbolene.

IPA: lingvistenes standard

Det internasjonale fonetiske alfabetet er det mest presise valget. Det markerer aspirasjon med en hevet h (kʰ), lengde med et kolonlignende tegn (aː) og toner med aksenter eller tonebokstaver. Ordbøker og lingvistikkbøker bruker det, men symbolene (tɕʰ for ช, ŋ for ง) gjør det tungvint til daglig bruk. Det er likevel verdt å kjenne igjen, særlig når du sjekker en uttale på nettet.

Vanlige thailandske ord i RTGS, nettstedets system og IPA

To detaljer skiller seg ut. RTGS «pla» og nettstedets bplaa beskriver den samme uaspirerte p-en, skrevet ut fra motsatte konvensjoner. Og menyskrivemåten «pad thai» følger ingen av systemene: d-en kopierer bokstaven ด, som uttales t til slutt i en stavelse.

Hvorfor skriver thailendere thai på så mange måter med latinske bokstaver?

Mange besøkende blir overrasket over at thailendere selv staver sine egne ord på mange måter. Grunnen er enkel: thailendere lærer å lese med thailandsk skrift og trenger ikke latinske bokstaver for sitt eget språk. Translitterasjon brukes mest for utlendinger og i offentlige dokumenter, og utenom stedsnavn er det ingen som håndhever en standard.

• Personnavn skrives fritt med latinske bokstaver i pass og på visittkort, ofte bokstav for bokstav, også med bokstaver som er stumme i tale. To personer med samme thailandske navn kan stave det forskjellig.
• Merkenavn, menyer og butikkskilt følger vane og engelsk rettskrivning: «ee» for ii, «oo» for uu, «pad» for ผัด.
• Gamle og nye skrivemåter lever side om side, som Siam og RTGS-formen Sayam for สยาม (sà-yǎam), navnet på BTS-stasjonen Hugo strever med å komme seg ut av i Skytrain.

Slik bruker du translitterasjon uten å bli sittende fast

1. Velg ett system med toner og hold deg til det. Blander du en parlør, en video og en meny, får du tre skrivemåter for hvert ord.
2. Gjett aldri uttalen ut fra et skilt. Behandle RTGS-skrivemåter som navn du skal kjenne igjen, ikke som instruksjoner til munnen.
3. Bruk translitterasjon som en bro, ikke som et mål. Thailandsk skrift er den eneste skrivemåten som er lik i hver bok, på hvert skilt og i hver tekstmelding, og den inneholder tonene. Guiden vår til å lese thai viser hvordan du kommer i gang.
4. Lær skriften med ord du allerede kan. Kru May viser hvert ord med thailandsk skrift, translitterasjon og lyd, så du kan lese historier fra første dag og lene deg mindre og mindre på de latinske bokstavene. Lesing med lyd er kjernen i tilnærmingen vår til å lære thai med historier.